Paul Boutin skriver i en artikkel http://www.technologyreview.com/article/39321/?p1=A1 om den såkalte «Zuckerberg loven» som sier at vi for hvert år vil dele dobbelt så mye. Dette bygger visstnok på interne Facebook data. Litt som med loven om bits og minne, at disse teknologi kapasitene dobles hver 18måned. Det har hittil visst seg å være sant.
Som det blir argumentert for i artikkelen så fins det noen begrensinger med facebook. Vi er mennesker og vi har kun 24 timer i døgnet. Det går an å dele så og så mye opptil et visst punkt men veksten er ikke ubegrenset. Utviklingen er kommet langt, det er utrolig mange mennesker på facebook og andre sosiale medier og jeg ser for meg at det vil være eksponential vekst i uoverskuelig framtid.
Det at vi deler mer og mer er og med på å skape nettverks effekter og bedre muligheter for annonsørene å treffe sine potensielle kunder bedre. Jeg for min del er litt skeptisk til den kommersielle biten rundt at det jeg deler og legger ut av informasjon blir systematisert for annonsørene. Likevel er det jo kjekkere å få annonser jeg kan ha interesse for enn ikke, om det først skal være reklame.
Som det og blir påpekt må andre «like» det som blir delt for at det skal være av interesse, eller rette oppmerksomheten sin mot det. Hvor mye informasjon går det egentlig an å bli oppmerksom på? Og hvor interessangt er egentlig alt det som deles på facebook?
Jeg tror, som forfatteren i artikkelen at facebook etterhvert vil nå et metningspunkt i hvor mye som deles. Forskjell i alder, kultur og land spiller nok også en rolle. Hva blir konsekvensene av all delingen og facebookingen? Kanskje at det blir mer vanlig å være sosial på nettet enn i virkeligheten?
omsten 
0 Svar to “Zuckerberg loven”