Strategi, bransjer og analyse

1. Hva menes med begrepet konkurransekrefter (ikke bare hvem de er, men hvorfor de fungerer som konkurransekrefter)?

Micheal Porter utviklet på 1980 tallet en modell med de 5 konkurranse krefter. Disse påvirker alle på hver sine måter konkurransen i en bransje. Kjøpers makt, leverandør makt, trusselen om nye inntrengere, trusselen om substitutter og den interne rivaliseringen mellom bedriftene. Dette er et rammeverk for strukturert bransjeanalyse. Endringer i en eller flere av elementene vil påvirke den grunnleggende strukturen. Fordi det er viktig for en bedrift å være posisjonert er det viktig å ha et bevisst forhold til konkurranse kreftene slik at en kan gjøre nødvendige tilpasninger. Har leverandør stor makt? Hvordan forholder kjøpere seg til pris endringer? Er det lave inngangs barrierer slik at det er lett for nye å etablere seg? Er det stor fare for at substitutter kan erobre markedsandeler? Er bare noen av spørsmålene som kan analyseres. Ikke minst hvor sterk rivaliseringen er. Alle faktorene kan være med å påvirke fortjenesten eller profitten i en bransje og dermed krefter som påvirker konkurransen.

1. Vekstbedrifter er gjerne det som kalles invadører og ikke bare nye aktører (new entrants) i en etablert konkurranse.  Hva karakteriserer etter din mening forholdet mellom en invadør og kreftene i den etablerte konkurransen?

I henhold til Porter sin modell vil en invadør passe mest inn under substitutt kreftene og ikke nye inntrengere feltet. Med tanke på innovasjon er disse ofte disruptive i natur. Det vil si at de er ødeleggende for den etablerte konkurransen. Det som Schumpeter ville kalt for kreativ destruksjon. Hvor stor markedsandel en invadør vil kunne kapre kan avhenge av mange faktorer, ofte vil det kunne ta tid for brukerne å adoptere innovasjonen, prisen er høy eller betalingsvilligheten lav. Forholdet mellom det etablerte og invadøren vil altså avhenge av flere ting men kan i ytterste konsekvens ødelegge det eksisterende konkurranse landskapet dramatisk.

1. Den ovenfor oppgitte litteraturen handler mest om industry lite om market. På hvilken måte er market og forståelsen av dette særlig relevant for strategiutviklingen?

Et av trekkene er at industri/bransje analyser i hovedsak har et internt preg på selve bransjen for å analysere denne. Mitt inntrykk er at ved å se i en større helhet på markedsbildet, også utenfor egen bransje, vil kunne oppnå et fugleperspektiv. Med tanke på viktigheten av å innovere for å holde seg levedyktig er det gunstig å ha en såkalt «innovasjons radar» på markedet. For strategiutviklingen er det viktig å ha et større perspektiv i slik at en kan fange opp trender/muligheter i markedet. Bransje analyse er viktig, men vel så viktig er det å kunne se utover sin egen bransje. Trusler/mulighetene kan potensielt ligge i dette området.

Strategi

Strategi er et stort fagområde med lange historiske røtter, primært tilbake til den militære forståelsen av strategi. Forstå terrenget ditt, ta en posisjon og angrep fienden din. De militære metaforene er flittig brukt i business sammenheng. Likevel, for å starte med konklusjonen først; De ulike strategi paradigmene burde ikke forstås og brukes isolert hver for seg, men heller sammen og dynamisk for en mer helhetlig og bedre strategi.

Som med mange andre fagområdet har det i strategi faget vært ulike paradigmer som har hatt sine storhetsperioder på ulike tidspunkt. Hvilken business student har vel ikke hørt om Porter sine 5 konkurranse krefter som innvirker på en bransje, eller BCG sin matrise med cash cows og dogs? Posisjonerings skolen har sine klare analytiske fordeler og kan hjelpe managere til å ta bedre beslutninger. Samtidig er denne skolen avhengig av store kvantitative data og har et klart rasjonelt, analytisk preg.

Så kan man reflektere rundt ulike tilnærminger til strategi, som plan, perspektiv, plan, posisjon eller mønster. Er strategi alltid noe som er bevisst og intendert eller kan det være en fordel å se på strategi som en mer utviklende prosess for å ikke sette for rigide strukturer? En måte er for lite og alle er for mye.  De fanger alle opp ulike deler.

Design, planleggings og posisjonering paradigmene bærer preg av å se på strategi som en resept som skrives ut, mer opptatt av hvordan strategien formuleres enn av hvordan den blir til i praksis. Så hva er forskjellen på en intendert strategi og faktisk realisert strategi? I mange tilfeller vil en nok se at mange strategier er evolusjonære og utviklende underveis og ikke alltid blir slik som intendert.

Hvilken strategi som er best for en bedrift er nok også avhengig av hvilken type bedrift det er, er det en innovativ vekst bedrift  i en tidlig fase eller er det et veletablert konsern? For en innovativ vekst bedrift vil det nok være fordelaktig å ha en entreprenøriell ånd, en visjonær  leder som kan ta bedriften fremover i uvisst terreng. Til det Schumpeter refererer til som endringsagenter. Muligens kan det være hensiktsmessig å samtidig betrakte strategi som en læringsprosess.

For et stort konsern som Telenor vil det muligens være risikosport å legge alle beslutninger i hendene på en entreprenøriell leder som får impulser om investeringer. På den andre siden hadde Steve Jobs stor suksess som entreprenøriell,visjonær leder i Apple. Fasiten kan synes å være fjern.

I en vekstbedrift vil jeg argumentere for at det gunstig med et visjonært perspektiv i kombinasjon med en leder som innehar entreprenørielle ferdigheter. En som tar bedriften framover for rask vekst og evner å se mulighetene. Bransje analyse og posisjoneringsverktøy vil nok heller ikke bedriften ta skade av. Med andre ord, en sunn balanse mellom det rasjonelle og visjonære.

Strategi verktøy kassen er uendelig stor og det finnes mange ulike måter å se strategi på. Som Mintzberg hevder har alle strategiene sine styrker og svakheter. Kunsten er å kombinere ulike strategi paradigmer for en helhetlig strategi. Makt skolen kan være med å belyse hvordan makt relasjoner og politikk kan utarte seg på makro og mikro(innad i bedriften) nivå, men det er ikke nødvendigvis klokt å kun legge opp en strategi etter denne innfallsvinkelen.

Litteraturen i strategifaget er enorm og jeg gleder meg til fortsettelsen!

 

Refleksjon

I ettertid av kurset til Arne Krokan i digital økonomi har jeg i enda sterkere grad forstått viktigheten av digital kompetanse. Kurset har utvilsomt gitt ny innsikt i de mange ulike tjenestene som finnes på nett. Jeg trodde jeg hadde brukbar kompetanse på nett, men her tok jeg skammelig feil! Meetingword, delicious, tjenester for å lage egne aviser, twitterdeck og wikispaces for å nevne noe.

Jeg tror kurset har bidratt til at jeg i framtiden vil samarbeide enda mer på nett med mine medstudenter. Jeg har også tenkt en del på hvor viktig det er å ha allsidig nett kompetanse i en fremtidig jobbsituasjon, da mange av verktøyene vi har lært om vil være aktuelle.

Samtidig kommer det stadig nye tjenester og nye måter å jobbe på som gjør at det er avgjørende å holde seg selv oppdatert. Kurset har helt klart pirret min interesse til kontinuerlig å holde meg oppdatert.

Ros til kurset for at det har vært spennende, motiverende og allsidig.

Kurset kunne etter min mening kanskje vært over en litt lengre periode, da det til tider var svært intensivt og mange nye tjenester og begreper å forholde seg til.

Sosiale medier og norske bedrifter

Snart er hele Norge på Facebook viser statistikker og vi bruker stadig mer tid på sosiale medier. Det er ikke uten grunn at flere og flere bedrifter har begynt å vise sin tilstedeværelse i nettsamfunnet. Stormberg er en av disse. De har bevisst opprettet profiler på de fleste nettsamfunn og har søkt kontakt med kundene sine og nye kunder gjennom disse kanalene.

En kan lese om kunder som ytrer negativt om de på twitter og blir kontaktet for å rydde opp, eller kunder som skriver positivt om dem. De var en av de første men hadde ingen bevisst strategi til å begynne med slik at det ble litt snubling fram og tilbake før de fikk staket ut kursen.  Stormberg er og et selskap satser på samfunnsansvar og gir bort 1% av omsetningen til veldedighet.

Jeg tror det er svært positivt for Stormberg å være aktive på sosiale medier, de kan kommunisere direkte med kundene sine og kundene kan kontakte «kundeservice» i form av en liten wallpost for eksempel. Det er en gunstig måte å drive merkevarebygging på og kan bidra til å øke nærheten mellom kunde og selskap. Direkte salg og kampanjer blir og gjerne benyttet.

Norwegian er et annet selskap med et stort antall følgere som jeg syns har hatt en positiv tilstedeværelse på sosiale medier. Lansering av kampanje, informasjon om forsinkelser, kundeservice og gladmeldinger er noe av repertoaret.

Ved årsskiftet var 50 prosent av Norges Største Bedrifter aktive i sosiale medier, gjennom datterselskaper eller via egne merkevarer. Viser en fersk undersøkelse gjennomført av konsulentfirmaet Kontxt. Som nevnt tidligere bruker vi mer og mer tid på disse mediene og bedriftene vil være med på trenden! Utviklingen er kommet for å bli.

 

Freemium

Freemium er en forretningsmodell som fungerer ved å tilby kjerne tjenester eller produkter gratis, mens det  for avanserte eller spesielle funksjoner kreves ekstra betaling. Denne forretningsmodellen tilbyr noe til alle.

Begrensingene i gratis versjonene kan være mange, det være seg prøve periode, kapasitet, paywall, bare en per pc eller lignende. Spotify har hatt stor suksess med sin modell og inntreden på musikk markedet ved å bygge opp en slik modell hvor brukerne må høre på reklame i gratis versjonen. De tilbyr ulike pakker, en til 49 og en til 99, alt etter kundens behov. Offline lytting på mobilen krever den dyreste versjonen.

Modellen har visst seg å skape gunstige nettverkseffekter ved at brukere deler og veksten blir eksponentiell. Etterhvert som utvklingen går sin gang er det en tendens i IT verden at mer og mer produkter blir til såkalte «commodities». For eksempel email på samme måte som med korn. Prisene i den digitale økonomien hele tiden går nedover, kapasiteten dobles hver 18 måned og infrastrukturen er allerede på plass slik at for en bedrift som allerede har plattformen på plass koster det ikke mye ekstra å tilby tjenestene gratis. Dette til forskjell fra den industrielle verden hvor det faktisk ligger et stykke fysisk arbeide bak et produkt.

Mange aviser har prøvd å løse overgangen fra papir til nett på ulike kreative måter. Noen bruker «paywall». Det kan organiseres ved at enkelte brukere må betale hvis de er faste lesere, mens de som bare leser iblant får det gratis. Eller hvis man deler siden via sosiale medier til andre får man lese gratis. Det finnes uttallige nyanser i utviklingen av freemium forretningsmodeller.

Personlig setter jeg stor pris på alle gratis tjenestene på nettet og i mange av tilfellene klarer jeg meg med gratis versjonen. Det har vist seg at ofte er det 99% som er gratis brukere og 1% som betaler. Selv om det er få som betaler har det visst seg å være en levedyktig modell fordi det koster så lite i det digitale nettsamfunnet å utvide antall brukere når infrastrukturen allerede er på plass.

Zuckerberg loven

Paul Boutin skriver i en artikkel http://www.technologyreview.com/article/39321/?p1=A1 om den såkalte «Zuckerberg loven» som sier at vi for hvert år vil dele dobbelt så mye. Dette bygger visstnok på interne Facebook data. Litt som med loven om bits og minne, at disse teknologi kapasitene dobles hver 18måned. Det har hittil visst seg å være sant. 

Som det blir argumentert for i artikkelen så fins det noen begrensinger med facebook. Vi er mennesker og vi har kun 24 timer i døgnet. Det går an å dele så og så mye opptil et visst punkt men veksten er ikke ubegrenset. Utviklingen er kommet langt, det er utrolig mange mennesker på facebook og andre sosiale medier og jeg ser for meg at det vil være eksponential vekst i uoverskuelig framtid.

Det at vi deler mer og mer er og med på å skape nettverks effekter og bedre muligheter for annonsørene å treffe sine potensielle kunder bedre. Jeg for min del er litt skeptisk til den kommersielle biten rundt at det jeg deler og legger ut av informasjon blir systematisert for annonsørene. Likevel er det jo kjekkere å få annonser jeg kan ha interesse for enn ikke, om det først skal være reklame.

Som det og blir påpekt må andre «like» det som blir delt for at det skal være av interesse, eller rette oppmerksomheten sin mot det. Hvor mye informasjon går det egentlig an å bli oppmerksom på? Og hvor interessangt er egentlig alt det som deles på facebook?

Jeg tror, som forfatteren i artikkelen at facebook etterhvert vil nå et metningspunkt i hvor mye som deles. Forskjell i alder, kultur og land spiller nok også en rolle. Hva blir konsekvensene av all delingen og facebookingen? Kanskje at det blir mer vanlig å være sosial på nettet enn i virkeligheten?

Forlagsbransjen

Etter inspirasjon fra Arne Krokan’s blogg innlegg  http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

Det har i mange år vært uttalige diskusjoner om forlagsbransjen og hvordan denne verdikjeden er bygget opp. I takt med at det digitale nettsamfunnet har utviklet seg har det blitt mer og mer vanlig med såkalte ebøker. Likevel er bokbransjens verdikjede i Norge fortsatt industriell-tradisjonell.

Mitt inntrykk er at forlagsbransjen er en bransje som stritter mot den nye utviklingen det de kan, så lenge de kan for å beskytte sine interesser. Som Krokan skriver er det over 500år med utvikling av bransjen med intrikate systemer og verdikjeder som er bakgrunnen for hvordan bransjen er bygd opp.

Hvordan utviklingen vil gå videre syns jeg er vanskelig og si, jeg mener alle norske og utenlandske bøker burde bli lagt ut som ebøker. Samtidig er det selvsagt viktig at forfatterne av bøkene blir kompensert for den jobben de gjør. De vanlige forretningsmodellene vil mest sannsynlig ikke fungere da en i det digitale nettsamfunnet møter på en rekke andre utfordringer.

Krokan forteller om motstanden: «av rent økonomiske og industrielt systembaserte tenkesett, understøttet av en politikk som sementerer det bestående».

Jeg er uansett overbevisst om at de tradisjonelle verdikjedene vil bli destruert som en følge av en digital global utvikling det er umulig å stå imot. Det er nok også mulig å komme fram til forretningsmodeller som gjør at forfatterene blir kompensert. Se på for eksempel Spotify hvordan de har revolusjonert musikkbransjen. Kanskje en lignende modell kunne vært aktuell for bøker?

 

:)))

Heisann! Jeg ønsker dere hjertelig velkommen til min blogg.

Her er altså min start på en forhåpentligvis lang og innholdsrik karriere som blogger og aktiv deltager i nettsamfunnet. Min bloggkarriere kommer til å begynne med seriøse samfunssaktuelle temaer som forlagenes motstand mot ebøker, deling av data på nettet, nettverkseffekter i den digitale økonomien og andre interessante temaer.

Primært i forbindelse med min spesialisering i strategi for vekst som jeg for tiden tar på Markedshøyskolen.

Håper du vil finne bloggen interesang!

Odd Magne